photo-5

80 prosent perfekt

Få ting i livet trenger å være helt perfekt.

 

«Flink gutt»

I store deler av livet mitt har jeg vært en «flink gutt». Jeg har etterstrebet perfeksjonen, og ikke gitt meg før ting har vært langt over godt nok.

Jeg har sittet i timevis med forsiden på skoleoppgaver, og ikke gitt meg før den var «helt perfekt». Jeg har pusset på foredrag jeg skal ha klokken 08:00 til klokken 05:00 samme natt for at det skal bli «helt perfekt». En gang malte jeg badet i syv forskjellige nyanser før det ble «helt perfekt». Ingen så forskjell.

 

Min erfaring er at 100 prosent perfekt er et evig slit hvor jeg egentlig kun forsøker å bite min egen hale.

 

Pikene i hamsterhjulet

Jeg har tidligere skrevet om Pikene i hamsterhjulet og «generasjon prestasjon». Unge jenter som føler seg forpliktet til å være best i alt. Men det er ikke bare unge jenter som streber etter perfeksjonen.

Jeg vet om en far som prøvde så hardt på å være den «perfekte far» at han endte opp med å skyve ungene fra seg. Jeg kjenner gründere som har brukt størstedelen av tiden sin på å finpusse uvesentlige detaljer, og dermed gått glipp av store muligheter. Jeg vet også om en drøss med mennesker som ikke avla eksamen fordi den ikke kom til å bli «perfekt».

 

Stup

Vi må tørre å gi oss selv litt mer slækk. Vi behøver ikke få A på alle oppgaver. Det er ok å trene en gang i uken, selv om man hadde planlagt tre. Og, det er ingen andre enn deg selv som bryr seg om at du har det rotete hjemme.

Jeg har sakt det før, og sier det igjen; Hopp før du er klar. Og for all del stup, selv om det ikke blir et perfekt svalestup.

 

Perfeksjon kan fort ende opp med å gjøre oss dårligere, fordi fokuset flyttes fra det vesentlige, til det uvesentlige.

 

Distanse

Jeg tror også perfeksjon skaper en distanse mellom mennesker. For ingen er perfekte, og vi kjenner oss ikke igjen i mennesker som representerer det perfekte idealet.

Jeg ser dette tydelig i bloggen min. Innleggene hvor jeg skriver om mine «feil» og «mangler» er de som blir mest lest. Folk kjenner seg igjen i temaer som misunnelse, frykten for å ikke bli likt og psykiske «lidelser».

Jeg tror verden ville vært en bedre sted om vi snakket mer om det uperfekte. Det er jo tross alt det som skiller oss mennesker fra maskiner.

 

Og når jeg 11. og 12. desember setter opp mitt enmannshow, «Mislykkede Juleforestillinger», på Grendehuset på Justøya, skal det ikke være et perfekt show. Det skal være 80 prosent perfekt, og de resterende 20 prosentene skal jeg, og publikum, le godt av!

 

Billetter bestiller du HER eller kjøper på Narvesen eller 7-eleven! Mer informasjon finner du HER!

(Få billetter igjen!)

 

Matros Kai Jacobsen

FØLG BLOGGEN PÅ FACEBOOK

(Om du vil bli med i den beste heiagjengen i hele Norge)

 

Synes du dette var interessant? Del gjerne dine kommentarer!