bilde-27

Matrosen og purka Aspaas

Kathrine Aspaas er ei sånn dame jeg har lyst til å ta med meg hjem, sprette en dunk rødvin sammen med på brygga i Brekkestø, og snakke og le med inn i de gule og lyserosa morgentimer.

 

Peke og le

Jeg har lenge vært fan av journalist, forfatter og foredragsholder Kathrine Aspaas, hennes penn, intellekt og humor. I forrige uke var jeg så heldig at jeg endelig fikk hilst på henne i forbindelse med et foredrag hun holdt for Norlandia barnehagene.

Raushet er mantraet til Kathrine. I følge henne beveger vi oss fra kritikk og kontroll til mer sårbarhet, åpenhet, og raushet. I stedet for å peke og le når noen gjør noe feil, er vi blitt mer romslige i reaksjonene våre.

 

Jeg husker da jeg startet bloggen min i januar var det en del som pekte og lo. Både av navnet på bloggen, intensjonen og visjonen. Tre års journalistikkutdannelse for dette? Hadde ikke jeg til og med skrevet for A-magasinet i Aftenposten? Stemmer det.

 

Jeg tviler innimellom på det jeg holder på med, egentlig ganske ofte. Er det slik at jeg egentlig bare driter meg ut, og at de som er innom kun sitter på den andre siden av skjermen og peker og ler?

Stort sett velger jeg å være litt raus med meg selv, og tenker at det i grunn ikke er så farlig hva folk gjør. Jeg synes jo tross alt at det er stas å sitte her og formulere ord og setninger, og dra med meg samboeren rundt omkring for å ta bilder av meg mens jeg har kledd meg ut. Ja, jeg er snart 31 år gammel.

 

Tanken bak norgesmestlesteblogg.no er å tilby nye tanker og mentalt påfyll ved at å være personlig, åpen og ærlig. Sånn sett liker jeg å tro at jeg og Kathrine er med på å dra lasset på hver vår måte.

 

Ens egen svinesti

Misunnelse og «å holde ens egen svinesti noenlunde ren» er sentrale elementer i Kathrines budskap. Hun anerkjenner at vi alle har potensiale i oss til å hovere, være arrogante og misunnelige, og at det er fint å være «feiltastisk».

 

«Å så søt jeg er, nå er jeg misunnelig» oppfordrer Kathrine oss til å tenke. Ved å avvæpne misunnelsen blir den umiddelbart ufarliggjort, og på den måten er det lettere å tenke at misunnelsen kun er forløperen til beundring.

 

For åpen scene feier Kathrine sin egen svinesti, og deler av sitt eget «griseri.» Hun snakker om en venninne hun sluttet å besøke en periode fordi hun var så misunnelig på utsikten hennes, 18 år som kritisk journalist, andre journalister hun med sammenbitte tenner gratulerte da de oppnådde noe stort og søsteren som tilsynelatende «har alt.»

 

Selv kjenner jeg at jeg er misunnelig på Kathrine,  hennes integritet, kløkt og humor. Jeg kan også tenke meg å stå der på scenen, fortelle om store perspektiver sett gjennom mine egne små erfaringer, mens jeg forteller om en bok jeg har skrevet og salen ler med meg, samtidig som jeg kaster luggen til side og ler med.

 

Deretter tenker jeg: «Å så søt jeg er, nå er jeg misunnelig på Kathrine Aspaas. Det betyr at det er noe hun gjør som jeg innerst inne beundrer. Kanskje jeg skal tørre å be henne med ut på lunsj en dag for å snakke om det?»

 

Matros Kai Jacobsen

FØLG BLOGGEN MIN PÅ FACEBOOK!

Synes du dette var interessant? Del gjerne dine kommentarer!