brekkestø

Reality show ytterst på den nakne Ø

Det sies at «du kan ta gutten bort fra havna, men du kan ikke ta havna bort fra gutten.» Etter nesten 15 år utaskjærs var det derfor naturlig å vende tilbake til det blide Sørland. Og jeg ser meg ikke tilbake.

 

21 fastboende

Det er nå i overkant av en måned siden jeg byttet 45 kvadrat i Oslo sentrum, lyskryss og bylarm med sørlandshus fra 1850 med boplikt, stakittgjerde og bryggeplass. Med mann og hund under armen satte vi rett før jul kursen sørover, nærmere bestemt til Brekkestø på Justøya utenfor Lillesand.

Det er klart det er umulig å ikke smake på tvilen, når en bytter ut storbyen med et folketett sommerparadis, men kun 21 fastboende resten av året.

Men jeg har blitt overasket. Til de grader overasket. Det sier seg selv at et sted som dette kan kategoriseres som et sted for spesielt interesserte, men det er nettopp det som gjør dette stedet så interessant.

 

Min plass i det langstrakte land

Som en introduksjon til vår ankomst inviterte vi til «restefest» den første lørdagen i januar. Og sjelden har jeg vært en del av en mer sammensatt forsamling av mennesker.

Her finner du statsadvokat, kjeramiker, bistandsarbeider, homfile, lesber og bedrifsrådgiver i skjønn forening, og alle vil hverandre vel. Alle har skjønt at å ta vare på hverandre er det som gjelder når en først har valgt å bosette seg slik. Det er som å være med i et reality show, hvor forskjellen er at vi alle vil hverandre vel.

Mediene florerer om historier om folk som velger å flytte fra byen til landet, og jeg må si at jeg skjønner godt de som tar steget. For det er noe med å redusere impulsene, leve litt mer i pakt med naturen og ha tiden til å ta innover seg hva det er som betyr mest her i livet.

 

En ting er i hvert fall sikkert og det er at jeg har funnet min plass her i det langstrakte land. Og Brekkestøfolket; tusen hjetlig takk for velkomsten!

 

 

Matros Kai Jacobsen

 

 

Synes du dette var interessant? Del gjerne dine kommentarer!