engel2

En engels oppreisning

 

Når livet gir oss slag i trynet, er det viktig å børste støvet av vingene og forsøke igjen.

 

Ultimat lukeparkering

Å få ting til er den beste følelsen jeg vet om. Og det trenger ikke være snakk om de store tingene. Å få til en ultimat lukeparkering (gjerne med så mange passasjerer i bilen som mulig) gir meg en god følelse. Å være ute i god tid er som regel en god følelse, og å få en positiv tilbakemelding er også en god følelse.

 

Det å lykkes er viktig for alle mennesker. Nøyaktig hva man lykkes med, tenker jeg er sekundært. Men å ha en følelse av å mestre, og å få ting til, er essensielt for å ha det bra.

 

Samtidig er det ofte slik at livet ikke alltid blir sånn som vi hadde tenkt, eller sett for oss. Innimellom får vi noen slag på leppa. Noen får sparken, mens andre blir forlatt. Noen føler at de ikke strekker til i foreldrerollen, mens andre føler de ikke mestrer jobben sin.

 

I forhold til nederlag har vi har to valg: Godta at slik er det, eller kreve en oppreisning. Ligge nede, eller reise seg igjen.

 

 Mislykkede juleforestillinger

I kveld og i morgen kveld krever jeg min oppreisning for mine mislykkede juleforestillinger fra barneskolen, for åpen scene. Ikke bare for min egen del. Jeg mener også at jeg bringer et viktig budskap til torgs: Vi behøver ikke være ofre for våre nederlag. Vi kan gjøre dem om.

 

For nederlag skjer hele livet. Og nederlag er nødvendige skritt mot suksess. Nettopp derfor er det viktig å reise seg etter nederlag, og ikke la seg paralyseres av sin egen frykt.

 

Se for deg en ett-åring som gir opp å gå etter 74 forsøk, eller en to-åring som gir opp å lære seg å snakke fordi moren ikke skjønner hva han sier. Helt fra vi er små, trenger vi å takle nederlag. Paradokset er at jo eldre vi blir, jo større blir frykten for å mislykkes også.

 

Jeg tror vi voksne har mye å lære av barn. Slik jeg ser det, er det egentlig ikke store forskjeller på barn og voksne, men min erfaring er at vi voksne ofte glemmer hvordan det er å være barn. Av den grunn er Peter Pan idolet mitt.

 

Vi voksne behøver ikke å vokse fra barnet inni oss. Det er tross alt mer gøy å løpe, enn å gå. Det er mer befriende å gråte, enn å holde ting inni seg, og det er sunnere å le av sine feil, enn å tviholde på en maske.

 

I kveld gir jeg barnet i meg frie tøyler. Og jeg gleder meg som en unge!

Matros Kai Jacosben

FØLG BLOGGEN PÅ FACEBOOK

Synes du dette var interessant? Del gjerne dine kommentarer!