IMG_2041

Mitt beste år

Å besøke Fjordane folkehøgskule, 11 år etter, var som å komme hjem.

 

Forlenget arm

Vi lever uten tvil i en prestasjonskultur. Vi valideres i større grad ut i fra det vi gjør, og ikke nødvendigvis den vi er. Å innta «hamsterhjulet» i en tidlig alder, for så å løpe beina av seg til man går på en smell, sier seg selv at er direkte usunt.

 

Å finne ut av, reflektere, være fri og filosofere over livet er en essensiell del av å finne ut av livet. Men hvordan er det mulig å gjøre disse tingene om en kun befinner seg i et hamsterhjul laget av effektivitet, suksess og anerkjennelse?

 

Det er her jeg mener folkehøgskolen er en viktig og nødvendig motvekt.

 

Slik jeg ser det er folkehøgskolen en forlenget arm av omsorgsrollen. Unge mennesker får en større grad av autonomi, samtidig som de ansatte ivaretar en trygg ramme som tilbyr både frihet og omsorg.

At regjeringen i høst foreslo å kutte opp mot 35 millioner av støtten til folkehøgskolene, er like fjernt som forslaget om at ansatte på sykehjemmene skal underholde de eldre, i stedet for profesjonelle aktører.

 

Omfavner forskjeller

Kommentarer som at et år på folkehøgskole er sløsing av tid, eller ikke gir noe utbytte er noe av det dummeste jeg hører. Min erfaring er at et år på folkehøgskole gir en sosial kompetanse få andre arenaer gir. Folkehøgskolen introduserer deg ikke bare for mennesker fra alle samfunnslag og steder i landet, den omfavner i tillegg forskjeller, i stedet for å begrense dem.

For min del ga Fjordane folkehøgskule meg en plattform hvor jeg kunne utfolde meg fritt som menneske. Jeg dro nok tidvis strikken litt for langt. Som da jeg festet en gummihanske på røykvarsleren så jeg kunne røyke ut av vinduet på rommet, brukte opp kunstelevens leire til å ha spa med Marita og Elisabeth eller da jeg ble kastet ut av hotellet i Budapest da vi var på skoletur.

 

Heldigvis ble vi korrigert av trygge og kjærlige mennesker som ser verdien av menneskelig utfoldelse.

 

Hvor mange av oss kjenner ikke opp til flere som kan skilte med fancy utdannelser eller grader, men fant ut at det «ikke var riktig»? Hvor mange av oss har ikke kjent følelsen av å befinne seg i en livssituasjon vi egentlig ikke valgte selv?

 

Jeg tror mange «omveier» i livet kunne vært unngått ved å finne ut av, reflektere, være fri og filosofere over livet før vi bestemmer oss for hva vi skal bli når vi blir store.

 

Sjonglere

Selv fikk jeg ekstremt mye ut av folkehøgskoleåret mitt på sirkuslinja ved Fjordane folkehøgskule. Ikke bare lærte jeg å sjonglere, henge i en trapes og sykle på en etthjulsykkel. Jeg møtte fantastiske mennesker fra hele landet (to av mine nærmeste venner møtte jeg på folkehøgskolen), satt i solveggen med kantinedamene og diskuterte meningen med livet, hadde jevnlig gode samtaler med «Tove på kontoret», hang med vaktmesteren mens han jobbet og lærte at vi mennesker tross alt er mer like enn ulike.

Som jeg skrev i forrige ukes blogg Gi faen, og syng! mener jeg at jeg er en forholdsvis fryktløs og uhemmet kar. Tryggheten det krever, fikk jeg en solid dose av allerede for 11 år siden. Av den grunn kostet det meg derfor ingenting å stige opp på en stol i kantina, hvor jeg på sparket forteller elevene om et par av mine betraktninger om livet, leser et blogginnlegg for så synger en sang, mens jeg spiller på rektor sin gitar.

 

Tusen takk, Fjordane folkehøgskole og dine ansatte! Regjeringen er blind om den ikke ser viktigheten av jobben dere gjør for samfunnet vårt hver eneste dag.

 

Matros Kai Jacobsen

FØLG BLOGGEN PÅ FACEBOOK

(Om du vil bli med i den beste heiagjengen i Norge)

Synes du dette var interessant? Del gjerne dine kommentarer!